Om mine hunder

Når jeg i 1989 skulle ha ny hund (etter at min kjære Louis Dobermann døde), falt valget på Stor Puddel. Hovedsakelig pga at det er en rase som ikke røyter, og av den grunn tåles av de fleste allergikere (pappaen til sønnen min er allergisk). Heldigvis viste det seg at sønnen min ikke ble allergisk, men puddelen var allerede i hus, og jeg begynte å stortrives med dette lodne vesenet!
Det var en aprikos hannhund, som heter Suddenly An Apricot Impact "Alf" (etter serien Alf Gordon fra Melmac). Jeg trente med Alf i FNL (Foreningen Norske Lavinehunder, nå NRH Norske Redningshunder), og før han var 2 år gammel ble han B-godkjent og fikk oppmelding til A. Grunnleggeren av FNL, Kaare Skalstad, overvar vår godkjenningsprøve og trodde ikke sine egne øyne. Han var nok ikke helt overbevist om at en kvinnelig hundefører med Puddel var tingen. Men det motbeviste jeg og Alf, og Kaare kom bort og gratulerte oss. Det var gøy!
Som brukshund har Stor Puddel mange fortrinn, det er en rase som lett i forhold til størrelsen, den er spenstig, løpsvillig, utholdene og fremfor alt arbeidsglad, positiv og lettlært! Det er også mye "trøkk" i en Puddel som får lov til å være hund!
Jeg stilte også ut Alf, og som valp gjorde han det veldig bra. Men som voksen ble han "vel kraftig" for enkelte av Puddeldommerne. Kombinasjonen av dette og at det var vanskelig å kombinere bruksfrisyre og utstillingsfrisyre, gjorde at utstillingskarrieren avtok noe. Men Alf ble parret med N.Ch Play With Fire "Sarah" , og fra den kombinasjonen beholdt jeg en kjempesøt tispevalp. Jeg var også så heldig at jeg fikk kjøpt igjen den tispen Alf hadde parret, og med det var grunnlaget for Kennel Apricot Dressed lagt!

Husstanden har nå (2001) fire Stor Pudler; Alf (Suddenly An Apricot Impact), Sarah (N.Uch Play With Fire), Atlanta (datter av Alf og Sarah) og Brandy (sønn av Alf). Alf og Sarah lever glade pensjonistdager her hjemme sammen med oss. Atlanta tilbringer pensjonisttilværelsen hos en annen familie. Brandy deleies av en god venninne av meg.
To tisper etter N.Uch, NV-95 Zelante's Harley Davidson og Sarah, og etter N.S.Uch, NV-97 Northern-Stars Mr. Handsome og Atlanta, er ute på fòravtaler.

Vi har også Leonberger. En stor vakt- bruks- og selskapshund, som har tatt mitt hjerte med storm (egentlig litt mot min vilje!). Sommeren-01 ble husstanden utvidet med ytterligere én Leonberger, en valp etter min kjære Tjorven. Den valpen er nå (i 2007) blitt en voksen herremann som kalles Laffen. Han er på alle måter den herligste Leonberger jeg kan tenke meg. Med sitt vakre utseende og sin stabile mentalitet, er det en ære å si han er min! Forhåpentlig skal han føre mine leo-linjer videre - med all den glede det medfører.

Av hele mitt hjerte elsker jeg mine hunder, og i mitt oppdrett så bestreber jeg meg på å sette fysisk og mental helse på topp, deretter utseende og farge. "Kvalitet på innsiden og utsiden!"

Helhetsvurdering av rasen, råd om annskaffelse, krav ved salg og medfølgende valpen

Jeg er veldig opptatt av at folk skal vite hva de går til når de kjøper seg hund, både hva tid, penger og ikke minst kjærlighet angår. Leonberger er en flott rase, men det er en hund som trives best når den får være mye sammen med familien sin. Og når den blir brukt til det hunder skal brukes til, ikke "bare" til ligge i sofaen eller til å gå på utstilling og være pen. Det er en positiv rase med stor livslyst og arbeidslyst,- og dette må den få beholde og bruke. "Militærdressur" er ikke noe for en leonberger, selv om det er en "brukshundrase" med ganske mye egenvilje. Den trenger en kjærlig og fast oppdragelde, basert på positiv innlæring og motivering. Så lenge den ikke finner det du vil altfor kjedelig, gjør den som du ønsker! En leonbegerkan brukes til det meste, men først og fremst er den en god familiehund som er velegnet til turer i skog og mark, eller kanskje en liten tur på by'n, til kløv, trekk, og ikke minst til vannarbeid! Mye kos er også viktig. Denne store, deilige hunderasen går ikke av vegen for å ligge i fanget ditt og bli klødd bak øret!

Leonbergeren er normalt en svært barnevennlig hund. Dens sindige og avbalanserte vesen gjør at den tåler lyd og aktivitet uten å la seg stresse av det. Men selv om den er utpreget barne- og familievennlig hunderase, forutsetter det selvsagt at barna er "hundevennlige". Det er viktig å huske på at hunden er et levende individ som fortjener og skal ha den største respekt! Dyr skal ikke være leketøy for noen! Når det gjelder barn og leonberger er det også viktig å huske på at leonbergeren er stor og sterk. Den er ingen egnet turkamerat til barn, såframt du som voksen ikke er med og om nødvendig kan "ta i et tak".

Leonbergeren er ingen krevende rase hva pelsstell angår. Den må børstes jevnlig, men utover dette er det lite som fester seg i den lange pelsen. Det som derimot til tider skaper ekstra jobb er røyting. Det er særlig to perioder i året som leonbergeren feller pels. Da trenger du en god støvsuger, og helst ikke altfor mange sorte klær (der synes alt)!

Alle mine hunder bor og lever som en del av familien. De beveger seg fritt inne og ute (1 mål innhegnet tomt). Valpene fødes og bor inne i huset, og fra andre leveuke har de naturlig kontakt med alle mine hunder. De får være ute i haven med de andre hundene fra de er ca 4 uker gamle (litt væravhengig). Fra de er ca 5 uker gamle tar min voksne hannhund over mye av ansvaret for dem. Han leker med dem, oppdrar dem og sosialiserer dem i hundespråket. Fra de er ca 6 uker gamle får de være med meg på små oppdagelsesturer, og jeg tar de med på kjøreturer (slik at når de hentes er de vant med å kjøre bil). De får individuell sosialisering og kontakt med både voksne og barn. Valpene leveres tidligst 8 uker gamle. De leveres med veterinærattest, vaksinert, ormekurbehandlet, registrert i NKK, ID-nummer registreringskort, ett års forsikring, medlemskap i leonbergerklubben, med informasjon om fòring, stell, sosialisering og trening. Kjøpeavtale med skriftlig garantier. Ekstra oppfølging og rådgivning etter ønske og behov.

Vedrørende valg av kjønn, så anbefaler jeg en nærmere samtale om hvilket behov og hvilke forhånds oppfatninger dere eventuelt måtte ha av rasen, før dette bestemmes endelig. Selve valget av valp er jeg behjelpelig med, slik at rett hund kommer til rett eier.

Jeg som oppdretter, forbeholder meg retten til å kjøpe tilbake hunder som på noen måte måtte lide overlast, av slik art at det kan skade hunden. Jeg selger ikke valper p.r tlf, kjøpere må komme hit og valpen må hentes. Dette mener jeg er det riktigste utgangspunktet både for valpen, meg selv og den som eventuelt skal kjøpe. Ting kjøpes p.r postordre,- ikke levende individer! Både hund og eier skal ha det bra, i hele hundens levetid!