LEONBERGER
Leonberger (ofte forkortet LB)
er en stor hund,
med et enda større hjerte!
Ikke så mange har "oppdaget"
denne rasen, men den får
stadig flere tilhengere.
For oss som kjenner den,
er det nesten umulig
å tenke seg et liv uten LB! |
 |
Er Leonberger hunderasen for deg?
Som rase er LB'n stor, kraftig og sterk, både i fysisk størrelse og psyke. Samtidig er den veldig avbalansert og behagelig å ha i hus.
Selvsagt forutsatt at den har skikkelig oppdragelse, og lever et godt hundeliv sammen med flokken sin. Akkurat det siste
er veldig vesentlig for en LB. Den er svært avhengig av flokken, og til tross for sin selvstendighet og selvsikkerhet,
gjør den så godt den kan for å være et hengivent og familiekjært medlem.
Av aktiviteter kan en LB brukes til så mangt. Det er en hunderase som både er livlig og lærevillig. Den elsker å
trekke, kløve, svømme, og gå turer i skog og mark.
Dens sindighet og behagelige oppførsel gjør den også velegnet til rolige turer "på byen". Eller til sofakos sammen med flokken.
Du må bare ha stor nok sofa, eller stort nok fang!
Utseendemessig kan LB'n minne litt om en forstørret, svært kraftig, langhåret schäferhund. Men om du tenker deg en kombinasjon av pyreneer og newfoundlender,
er du i nærheten eksteriørmessig. En LB er sandfarget (nesten som en ulv), gul, rød eller rød (mahogny) og sort.
Pelsen er kraftig, og består av lange dekkhår og tykk, vannavstøtende underull. Periodevis røyter en LB ganske mye, men hårene
lar seg greit fjerne med en god støvsuger!
Selv om LB'n er stor, er det en frisk hunderase. Sammenlignet med andre raser av tilsvarende størrelse og vekt, er det lite
problemer med slik som hofteleddsdysplasi. I motsetning til flere av sine artsfrender, sikler ikke en LB. Det er heller ingen
hunderase som bjeffer mye. Men størrelse og utstråling, gjør det til en hunderase det står respekt av. Og den kan si fra,
hvis det er nødvendig.
En LB er en herlig hund. For noen er den perfekt, for andre er den kanskje ikke det. Tror du derimot den kan bli "din" hunderase,
er du velkommen til en hundeprat eller et hyggelig hundebesøk!
HJEMLAND:
Tyskland
BRUKSOMRÅDE:
Vakt-, selskaps- og familiehund
KLASSIFIKASJON F.C.I:
Gruppe 2 Pinschere og schnauzere,
molosser og sveitsiske sennenhunder
Seksjon 2.2. Molosser, berghunder
Uten bruksprøve
KORT HISTORISK OVERSIKT:
På slutten av 1830-, begynnelsen av 1840 årene krysset rådmann
Heinrich Essig i Leonberg i nærheten av Stuttgart en svart-og-hvit
newfoundlanstispe med en såkalt "Barry-hann" fra klosterhospitset
Grosser St. Bernard. Senere brukte han i tillegg en pyreneerhund. Resultatet
var svært store hunder med overveiende langhåret hvit pels.
Essings mål var en løvelignende
hund. Løven er byen Leonbergs våpendyr.
De første hunder som
virkelig ble kalt leonbergere , ble født i 1846. De forente de fremragende
egenskapene hos utgangsrasene.
Allerede etter kort tid ble
mange av disse hundene solgt fra Leonberg som statussymbol i hele verden.
På slutten av 1800-tallet ble leonbergeren i Baden-Württemberg
fortrinnsvis holdt som brukshund på bondegårder. Den ble sterkt
berømmet for sine egenskaper som vakt- og trekkhund.
Under begge verdenskrigene
og i nødsårene etter krigene gikk tallet på avlshunder
dramatisk tilbake.
I dag er leonbergeren i fremragende
familiehund, som egner seg godt til alle krav det moderne liv stiller.
HELHETSINNTRYKK: I samsvar
med den opprinnelige hensikten er leonbergern en meget stor, kraftig, muskuløs,
men likevel elegant hund. Den utmerker seg ved harmonisk kroppsbygning
og selvbevisst ro sammen med avgjort livlig temperament. Særlig hannen
er stor og kraftig.
PROPOSJONER: Forholdet
mellom mankehøyde og kroppslengde er 9:10. Brystdybden er rundt
50% av mankehøyden.
ADFERD OG KARAKTER (gemytt):
Som familiehund er leonbergeren en behagelig partner under nåtidens
bolig- og levevilkår. Den kan uten vanskeligheter tas med overalt
og er utpreget barnevennlig. Den er verken sky eller bisk. Som selskapshund
er den en behagelig, lydig og fryktløs ledsager under alle livsforhold.
Kravet
om gemytt omfatter særlig:
-
selvsikkerhet og overlegen ro
-
middels temperament (bl.a også
lekenhet)
-
lydighet
-
god læreevne og hukommelse
-
mangler lydømfintlighet.
HODE: Stort sett
dypere enn bredt og snarere langstrakt enn sammentrykt. Forholdet mellom
nesepartiet og skallen er ca. 1:1. Skinnet ligger stramt overalt uten rynker
i pannen.
SKALLEN: Lett
hvelvet sett i profil og forfra, kraftig i samsvar med kroppen og bena,
men ikke tungt. Bakre del er ikke vesentlig bredere enn ved øynene.
STOPP: Tydelig,
men middels utpreget.
ANSIKT
NESEBRUSKE: Alltid
svart
NESEPARTI:
Snarere lengt, avsmalenende, men aldri spisst. Neseryggen jevnt bred, aldri
konkav, snarere lett konveks (sauebukkaktig)
LEPPER: Stramme,
svarte, lett lukkede munnvinkler.
KJEVER/TENNER:
Kraftige kjever med perfekt, regelmessig og fullstendig saksebitt, der
øvre tannrad griper over nederste uten mellomrom og tennen står
loddrett i munnen, med 42 friske tenner i samsvar med tannskjemaet (manglende
M3 godtas). Tangbitt er tillatt. Ingen innsnevring av hjørnetennene
i underkjeven.
KINN: Bare svakt
utviklet.
ØYNE: Fra lysebrune
til så mørkebrune som mulig, middels store, ovale, verken
dyptliggende eller fremstående, verken for tettsittende eller for
langt fra hverandre. Øyelokkene strammer uten å vise bindehud.
Det hvite i øynene (hornhinnen) må ikke være rødt.
ØRER:
Høyt ansatt, ikke langt bak, nedhengende, tett inntil hodet, middels
store, kjøttfulle.
HALS: Lett buet, går
over i manken uten overgang, snarere lang enn sammentrengt, uten løst
skinn på halsen og huder haken.
KROPP
MANKE: Utpreger, særlig
hos hanner.
RYGG: Stram, rett,
bred.
LENDER: Brede, kraftige,
muskuløse.
KRYSS: Bredt, relativt
langt, mykt avrundet, flytende overgang til halefestet, absolutt ikke overbygget.
BRYST: Bredt, dypt,
må nå minst ned til albuen, ikke for tønneformet, snarere
ovalt.
UNDERLINJE I PROFIL:
Bare lett opptrukket.
HALE: Meget sterkt
behåret. Henger rett ned i stående stilling. I bevegelse bæres
den bare lett utbøyet, så vidt mulig ikke over folengelsen
av rygglinjen.
LEMMENE: Meget kraftige,
særlig hos hannen.
FORBEN
GENERELT: Rette, paralelle
og ikke for trang benstilling.
SKULDER/OVERARM: Lang/skråstilt
uten å danne for stump vinkel med hverandre, muskuløs; albuen
tilliggende.
MELLOMFOT: Sett forfra:
kraftig, fast, rett. Sett fra siden nesten loddrett.
POTER: Rettstående
(verken innover- eller utovervridde), avrundede, lukkede. Tærne godt
hvelvet. Svarte tredeputer.
BAKBEN
GENERELT: Ikke for
trang benstilling sett bakfra, parallelle ben. Hasene og potene verken
utover- eller innovervridde. Ulveklør må være fjernet.
BEKKEN: Skråttliggende.
LÅR: Temmelig
langt, skråttstilt, meget muskuløst, Lår og underlår
danner en tydelig vinkel.
HASELEDD: Kraftig,
tydelig vinekl mellom underlår og mellomfot.
POTER: Retter, svakt
ovale. Hvelvede tær. Svarte tredeputer.
BEVEGELSER: Romgripende,
jevne bevegelser i alle gangarter; lange skritt med godt fraspark. Rett
benføring i skritt og trav sett for- og bakfra.
PELS
BESKAFFENHET: Middels
myk til grov, langhåret, ligger inntil kroppen, aldri med skill.
Kroppens konturer må være tydelige til tross for god underull.
Glatte hår, men lett bøyet pels er tillatt. Krage på
hals og bryst, særlig hos hannen. Tydelig behåring på
forbena, utpregede bukser på bakbena.
FARGER: Gul, rød,
rødbrun, også sandfarget (blekgul, kremfarget) og alle kombinasjoner
mellom dem, alltid med svart maske. Svarte hårspisser er tillatt,
men hundens grunnfarge må ikke være svart. Lysere sjatteringer
oav grunnfargen på undersiden av halen, på halskragen og behåringen
på fobena og buksene på bakbena må ikke bære så
utpreget at det forstyrrer harmonien med hovedfargen. En liten hvit brystflekk
eller smal bryststriper og hvite hår på tærene godtas.
MANKEHØYDE:
Hanner: 72 - 80 cm. helst 76 - 78 cm.
Tisper: 65 - 75 cm. helst 70 - 72 cm.
FEIL: Hvert lille avvik
fra de ovennevnte punktene regnes som mangel, hvert tydelige avvik som
feil. Bedømmelsen må stå i nøyaktig forhold til
graden av avviket og ta hensyn til i hvilken utstekning det svekker det
vesentlige (fremfor alt atferd, type, harmoni, bevegelser).
DISKVALIFISERENDE FEIL:
-
skye og biske hunder
-
store anatomiske feil (f.eks.
utberget kuhasighet, utpreget krum rygg, sterkt nedfallen rygg, ekstrem
utovervridning av forpotnen, absolutt utilstrekkelig vinkler i skulder,
albu, kne eller haseledd.
-
tannmangel (unntak M3), over-
eller underbitt, andre bittfeil
-
under minstehøyde
-
sterkt krøllhale eller
halen krøllet over ryggen
-
krushår eller store krøller
-
gale farger (brunt med brun nesebrusk
og brune tredeputer, black & tan, svart, sølvgrått, viltfarge)
-
fullstendig fravær av maske
-
brun nesebrusk, brune tredepoter
-
svært sterk pigmentmangel
på leppene
-
øyne uten brunt i
-
for mye hvitt (fra tærne
til mellomfoten, brystflekk større enn en hånd, hvitt andre
steder)
-
entropium, ektropium
-
NB! Hanner må ha to tydelig normalt utviklede testikler, som er kommet
helt ned i pungen.
|